Datalagringsdirektiv

Debatten raser. Først hva er formålet? Bekjempelse av kriminalitet og samordning av regler i Europa.
Ingen liker å bli overvåket. Men vi har aksept for dette i noen sammenhenger. Det er krav til å lagre mange opplysnigner, regnskapsopplyninger, valutatransaksjoner, journaler på sykehus, offentlige dokumenter har alle (nesten) krav til lagringstid etter at saker er avsluttet. Disse lagres i dag på papir og data. Det er også akseptert at det i noen grad er OK å bli video-overvåket. Mini-banker, t-bane stasjoner og P-plasser. De fleste av oss har ingen problemer med å få telefonregninger med spesifiserte nummer, der man sjøl kan sjekke hvem man har ringt til og hva det koster. Denne trafikken er det krav til en viss lagring av i dag. Innen helsesektoren har man gått over til digital lagring av pasientopplysninger. Etter min mening gir det større sikkerhet for opplysningene. Nå kan man spore hvem som leser i journaler. Med papairjournalene var det ingen slik sporingsmulighet.
Så, det er altså tillat og krav om både å lagre telefontrafikk, opplysninger om økonimiske transaksjoner og svært sensitive opplysninger av mine mest private forhold digitalt i dag. Lengden på oppbevaring av sensitive opplysninger er mange år. Formålene er faglige, komersielle og rettsiikerhetsmessige. De fleste av oss aksepterer dette. Jeg mener sikkerheten er god, og at digitalisering har gjort det sikrere og bedre for meg, som pasient, kunde og uttaker av penger i minibanker. Alt av disse dataene, kan i dag, under særlige omstendigheter utlevers til politiet, etter kjennelse. Formålet med det nye direktivet, er ikke lagringen i seg selv, men å bekjempe kriminalitet. En kriminalitet som har tatt nye former. Vi må hele tiden endre kontroll, etterforsknings- og undersøkelsesmetodikk. Nettet er en arena for illegal trafikk på flere områder: økonomi, valuta, svarte penger, menneskehandel, terror, prostitusjon, vold. I "gamle dager" var politiet avghengig av å snakke med de som hadde sett, nå er det nå ingen som ser. Sporene legges digitalt i en usynlig verden, uten innsyn. Politiet kan ikke gå til noen som har stått bak gardinet og kikket, noen som har hørt at, noen som har vært tilstede. Nå foregår mye av denne kriminaliteten, ikke bak lukkede dører, men i lukkede nett. Å få harmonisert disse reglene mener jeg er en god ting. Et av motargumentene er at identiteter stjeles på nettet. Ja, det skjer. Men også avdekking av denne type krimnalitet, er å overvåke nettrafikken. Identitetstyverier forsvinner ikke dersom vi ikke innfører datalagringsdirektivet. Men mulighetne for å avdekke dette, vil reduseres. Men det er viktig at vi i det videre arbeidet med dette direktivet sørger for å få regler og kontroll med lagringen, finner hensiktsmessig lengde på lagringssperioden og særlig at ikke uvedkommende får til gang til trafikken. Jeg sier trafikk, fordi det er trafikken, ikke innholdet som kan lagres. Verden er blitt mindre og vi snakker sammen på andre måter. Vi kan ikke unnta disse nye måtene for kommunikasjon fra kontroll og innsyn. Uansett må det en domsavsigelse til for at politiet skal kunne hente ut opplysninger, og det skal være skjellig grunn til mistanke. Her kan vi påvirke og lage gode regler. Dette kan nå på en bedre måte reguleres og bli harmoinsert mellom land i Europa. Jeg tror det er en riktig vei å gå. Nå skal saken på høring og jeg skal lese og vurdere de innspill som kommer, men i utgangspunktet mener jeg at dette er et steg i riktig retning.