Mine helter

I ett intervju her forleden ble jeg spurt om hvem som var mine helter? Jeg svarte Nelson M, Martin LK, Gahndi og Gro HB. Men i samme øyeblikk kom jeg til å tenke på alle de jeg kjenner som driver med politikk på fritida. Hverdagspolitkere, som sjelden eller aldri er i media, som sjelden eller aldri omtales i aviser eller TV. De som tror at de kan bidra med seg selv til beste for fler, og som gjør det med engasjement og alvor. De er mine helter. Hvorfor? Jo, fordi et demokrati må leve. Folkestyre, - folket skal styre, og til det kreves det, ja, nettopp folk. Kvinner og menn i alle aldre som hver uke forbereder seg, leser dokumenter om saker de har større eller mindre interesse for. Ofte har det vært en sak eller noe bestemt som fører dem inn i politikken. Når de først er der må de bry seg om alt, sette seg inn i saker og forvalte tilliten de er gitt på beste måte. Disse blir sjelden trukket fram som det virkelige navet i vårt samfunn. Uten engasjerte enkeltpersoner, ville demokratiet sakte forvitre. I bygd og by møter de opp, på gruppemøter, bystyre/kommunestyremøter. I all slags vær, i alle årstider. De leser dokumenter, dikuterer og tar avgjørelser. Ikke alle like gode, ikke alle uten konflikt. Disse er mine helter! Det er disse som bærer fram vårt demokrati. Demokrati må ha daglig pleie, og uten disse heltenes daglige, omsorgsfulle stell, hadde det forvitret. Derfor, kjære kolleger som står på dag etter dag, uke etter uke, år etter år: dere er mine helter!