Hvorfor politikk?

I familien har vi hatt spennedne tid denne sommeren. Alvorlig sykdom hos en, oppfølging av en tilstand hos en annen, som kan få alvorlige konsekvenser dersom vedkommende ikke får nødvendig oppfølging. Tannreguleringer som skal på plass. Andre starter utdanning og er spent på hva det vil bringe. Noen venter barn, andre har nettopp født, jeg har fått rapporter fra både svangerskaps- og fødselsomsorg. Svigermor - har hun det bra? Og samvittighetskvalene for at vi besøker henne for sjelden. Noen får ikke mer enn 20% stilling på sykehuset, ønsker seg 100. Bekjente sliter med kjærlighetssorg - får jeg den jeg elsker? Jeg er blitt mange erfaringer rikere når det gjelder samhold og samvær innen familien, når det gjelder helsetjensten og faglighet. Det er rom for forbedreinger, fra de små ting - som å skifte sengetøy og gi god informasjon på sykehus, til å ta grep tidlig og sørge for tilstrekkelig hjelp. Ikke vente og se. Og organisering og kommunikasjon.
Et normalt liv i en vanlig familie, der fødsel, glede, død og smerte går hånd i hånd og avløser hverandre med jevne og ujevne mellomrom. Har dette noe med poltikk å gjøre? Ja. Hvem som skal få hjelp, hvor og hvordan den gis, at vi har lover for personell som sikrer kvalitet, at vi har en god svangerskaps- og fødselsomsorg der alle har like rettigheter, at vi kan gifte oss med den vi elsker og at det er trygge rammer rundt kjærlighetslivet til alle. Dette er politikk. Og i Norge har vi det godt. Veldig godt, selv i nedgangstider, så har de fleste av oss det godt. Takkmenligheten er stor for at jeg lever i et land som Norge, til tross for enkelte dårlige erfaringer. For at det går godt med de rundt meg, at mine barnebarn er trygge og frie, lekne og sunne. Det gjør meg ydmyk, stolt og glad. Så hvorfor drive med politikk? Fordi noen faller utenfor. Fordi sosialdemokrati ikke har dalt ned i hopdene våre her nord en gang for alle. Fordi jeg har erfart og fordi historien forteller, at demokrati betyr involvering av hvermannsen i aktivt arbeid. Derfor bestmte jeg meg for å bidra til å utvikle det som er godt og forandre det som ikke fungerer. For det er mer å gjøre. Verden og kulturen utvikler seg, og vi med den. Framtida krever framtidas løsninger, ikke de som var gode i går. Derfor er jeg lei av sutring. Jeg er lei av spredningen av frykt-smitte med fete typer i avis og media. Katgorseringer og båssetting, forenklinger og sort-hvitt perspektiv på livene våre. Det er jeg lei av. Men jeg er ikke lei av å drive med politikk - jeg ser på det som en gave - tenk å kunne bidra til å endre hverdagen til det bedre for folk! Det er stort. Spennende og givende. Derfor er valg viktig. Det angår meg og alle i min familie. Og deg og din. 14 september gjelder...

Erna Solberg og Høyre sitter i glasshus!

Høyre og Fremskrittspartiet kritiserer at Arberiderpartiet har samarbeid med arbeidsfolk, i åpne demokratiske prossesser. Selv mottar de støtte fra næringslivsledere uten å blunke, noen til og med gitt med føringer. Dagens Næringsliv i dag - Erna kritiseres: Snakk om å sitte i glasshus! Dette viser med all tydelighet at det ikke er noe i veien med samarbeid med aktører utenfor partiet, eller pengestøtte i seg selv, men det skal bare ikke være samarbeid med arbeiderne! Fremskrittspartiet vil ikke ha sentral forhandlingsrett for organisasjoner. Samarbeidet mellom Staten, Næringslivet og ansattes organisasjoner bidrar til stabilitet og forutsigbarnhet, det vil ikke Frp ha!
I Financial Times leser vi at Norden og spesielt Norge er de land som har taklet finanskrisen best, og over hele verden tas det i bruk større statlig styring for å få bukt med en finanskrisen, skapt av det frie markedet. Kristin Halvorsen har ført rød-grønn økonomisk politikk som vekker oppsikt i de mest fremtredende økonomiske miljøer i verden. Og restern av verden har innsett at fri kapitalen må styres. God styring krever samarbeid mellom pertene i arbeidslivet. Markedet alene sikrer verken velferd eller god fordeling.

En for alle - alle for en!

En for alle - alle for en! Sa vi og spilte fotball eller lekte. Jeg synes det er en god beskrivelse av fellesskapets kjerne. Vi stiller opp for hverandre. Du for meg og jeg for deg. I det store og i det små. Rart ikke Høyre trekker slike sammenlikninger når de viser til likheten mellom idrett og skole. I Høyres reduksjonistiske verden er alle kun individer, og grunnskoleopplegget skal altså sidestilles med individuell idrett. Lærere skal oppmuntre, gi ros og få barna til å strekke seg etter lærdom. Vekke nyskjerrighet. Det krever mer enn ferdighetsmerker. Kunnskap, klokskap, samarbeid med foreldre og ikke minst kreativitet er viktig. Tid til hver enkelt. Større lærertetthet, flere timer og trygg skolehverdag for alle, leksehjelp og individuelle opplegg. Uansett bakgrunn og foreldrestatus. "Vi skal skape flere vinnere" sier Høyre. Merk dere: flere. Ikke alle. Noen. Jeg mener at alle barn skal være vinnere i skolen. Alle elver er vinnere på forskjellige områder og vokser i utakt. Som en god fotballtrener for smårollingene vet. Det er ikke helt enkelt å følge med i Høyres skoledebatt. Forslag om inntakskrav til videregående blir nedstemt, men er foreslått på landsmøte. Forslag om premiering er foreslått, men dempes av Erna. Det eneste som er sikkert, er at Høyre vil ha en skole for noen. Flere vinnere. Ikke alle.

Jeg deltok på Skeive Sørlandsdager ei helg i juli. Et flott arrangement. Etter Oslo paraden rørte det dypeste FRP-dyret seg: "Hvorfor skal de synes?" "Hvorfor behøver de å være så tydelige?" "Hvorfor skal de være spesielle?" Etter en annen debatt om ekteskapsloven kom en kvinnelig tilhører bort og fortalte meg at hun synes det var ubehagelig at samfunnet hele tiden tok sånn hensyn til minoriteter. "Flertallet må rette seg etter noen få - innvandrere og homofile, det kan da ikke være rett!" var hennes resonnement. Derfor mente hun Frp hadde mye rett. Jeg sier tvert imot. Hvordan et samfunn klarer å balansere innbyggernes spesielle behov er selve lakkmustesten på et godt fungerende samfunn. Alle for en - en for alle! Sørlandet fremstilles som en landsdel av "mørkemenn" og konservativisme. Jeg har selv pekt på dette, og beskrevet at deler av Sørlandet preges av KORT-genet.Et gen preget av like deler konservativisme-religiøsitet-tradisjonalisme. Der genet dyrkes, er det lite utvikling. Men på Sørlandet lever også toleransen, imøtekommenheten, vennligheten og åpenheten. Det var dette vi så i paraden på Skeive Sørlandsdager. Klappsalver, hurrarop og annerkjennende tilrop: "Øøøøi - heia Per!" "Flott Anne!" og tomler opp og brede annerkjennende smil. Jeg var glad jeg deltok, og glad for at så mange stilte opp, viste seg fram, var tydelige og stolte! Jeg var og stolt og glad! Takk til arrangører og alle som bidra til at jeg fikk en flott lørdagsopplevelse!
Og her finner dere mer om LLH og LLH Sør: