SAMMEN ELLER ALENE?

Hvor vil vi? Hva vil vi? Hva skal være samfunnets oppgaver? De politiske partiene har sine landsmøter nå om dagene og programmene gir innbyggerne informasjon om i hvilken retning de forskjellige partiene ønsker at samfunnet skal gå. Vi ser tydelige skillelinjer: Statens rolle som aktiv styrer av markedet, et styrket fellesskap eller mer individuelle løsninger, skoler, sykehus eller hjemmesykepleie styrt av fellesskapet, eller styrt av private investorer der skattebetalernes penger går til overskudd i investorenes lommer. Større arbeidstakerrettigheter eller mer arbeidsgiverfrihet? Og hvordan vi skal forholde oss til utfordringene i andre land - skal vi være aktive og bidra med vår overflod, eller skal vi tone ned våre internasjonale forpliktelser?
For meg handler politikk om å skape et samfunn som kan innfri folks drømmer og håp og sørge for at alle får like muligheter til å realisere dem. Som ung drømte jeg om framtida: bistandsarbeider, reise rundt i verden, bo på gård. Jeg drømte om å utdanne meg og bli til noe. Har politikk noe med dette å gjøre? I Norge får vi nå mer og mer kunnskap om at lav utdanning, dårlig økonomi, liten yrkeserfaring og sosiale problemer ofte reproduserer seg i generasjon etter generasjon. På Sørlandet er det værre enn andre steder i Norge, og Sørlandet er preget av politisk konservativitet, gammeldagse tradisjoner og religiøsitet. Jeg mener flere familier og flere generasjoner hadde blitt værende i fattigdom og sosial isolasjon med borgerlig politikk. Spesielt Fremskrittspartipolitikk. Som uansett i en evtentuelt borgerlig regjering vil få stor innflytelse. Og selv om mange Frp-velgere vil ha Jens som statsminister, så vil partiet ha makt og utøve FrP politikk. 100 dager skal de bruke for å forandre Norge. Ikke endre, eller utvikle, men forandre. En politikk der markedet, som har skapt denne krisen vi nå er inne i, skal styre seg selv, der arbeidstakere ikke skal ha sentral forhandlingsrett, der lønna skal baseres på individuelle avtaler. Det Norge som WHO har kåret til ett av verdens beste land å bo i over flere år vil ikke Frp ha. Landet, som er helt i verdenstoppen i produktivitet i arbeidslivet, med lave skatter, der barna trives best i skolen og der alle har lik rett til utdanning. Dette vil ikke Frp ha. De vil fornye Norge, sier de. De vil at noen skal få det ennå bedre. Deres politikk overlater mer til den enkelte som blir alene om oppgavene. Jeg har sett, og lest om, resulteter av slik politikk. Det er ikke noe nytt - det er å bringe Norge tilbake til tidene der småfolk sod med lua i handa for å søke om skoleplass for barna, der arbeidsgiver kunne gi deg jobb til lav lønn og det var "take it - or leave it!". Å skape et velfungerende samfunn krever innsats fra alle. Frp vil belønne innsatsen fra noen få. De vil få innfridd sine drømmer. Resten overlates til seg selv. De blir stående utenfor, alene med sine drømmer.